|
|
|
|
|
|
|
|
||||
|
|
|
|
||
|
|
|
|
||
|
|
||||
|
|
||||
|
|
|
 |
 |
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
|
 |
|
Thailand
er noe av en geopolitisk smeltedigel. Med sin beliggenhet mellom den tidligere
britiske kolonien Burma, det dengang franske Indokina og selve det kinesiske
imperiet har det vært en tendens til innvandring av forskjellige etniske
grupper fra sør-øst Asia hit.
Landegrenser har hatt liten innflytelse på disse folkevandringene. Thaiene
migrerte selv til dette rike og fruktbare landet under press fra det mektige
kinesiske imperiet rundt 1.200 år siden.
"Long Neck Karen" (ikke eget foto).
På denne siden finner du litt om: |
De forskjellige stammene: |
| Religion | Akha |
| Giftemål og barnefødsel | Hmong |
| Daglig liv | Karen |
| Om besøk hos fjellstammene | Lahu |
| Hilltribe etikette | Lisu |
| Noen råd | Li Mien |
| Hva trenger du å ta med? | |
| Hva slags klær bør du ha? | |
| Hva gjør du med baggasjen? | |
| Hvor slitsomme er turer? | |
| Hva med helse og sykdom? |
Det Buddhistike Thailandske samfunnet har alltid vært tolerant ovenfor andre etniske grupper, og Thailand har vært en trygg havn for alle. De fleste etniske gruppene har migrert hit fra det sørlige Kina og det østlige Tibet, men Karen folket kommer lengre vestfra. På tross av flere århundrer med undertrykkelser (da mindre fra naboer enn fra staten) har fjellfolkene, eller hilltribes som de kalles, i stor grad vært i stand til å holde på sine særegne kulturer og levesett. Det gjenstår å se om disse kulturene vil kunne motstå presset om å tilpasse seg kulturelt i det moderne markedsøkonomiske samfunnet rundt dem. Dog har disse etniske gruppene historisk vist seg svært motstandsdyktige ovenfor press utenifra.
Forandringene som disse gruppene står overfor er betydelige. Utviklingen fra en økonomi basert på jordbruk kun for egen livnæring og byttehandel til produksjon av handelsvarer og bruk av penger representerer en dramatisk endring av levesett. Dog ser det ut til at de fleste stammene klarer å håndtere forandringene uten å miste sine vesentlige særpreg. Om du forventer å møte primitive og usofistikerte mennesker vil du bli skuffet. Men tilstedeværelsen av t-skjorter, Coca-Cola, mopeder, fjernsyn og biler gjør ikke at fjellstammene er mindre autentiske.
Fjellstammene er en av hovedattraksjonene i Thailand. Det har vært sagt at lavereliggende land tilhører Thaiene mens fjellene tilhører stammefolkene. Dette er mindre sant i dag enn i tidligere tider. Dessuten er eierskap av land et ukjent begrep for fjellstammene, dette er et fenomen som tradisjonelt ikke har vært tilstede i deres kulturer og er et nytt konsept for dem.
Det er seks hovedgrupper av fjellfolk (eller etniske minoriteter) i Thailand, samt en rekke mindre grupper. Hver enkelt stamme har sin unike kultur, med forskjellig språk, klesdrakter og religion, og er så forskjellige som for eksempel nordmenn og italienere. Dog har mange av stammene en felles kulturbakgrunn, slik at det kan generaliseres noe.
De mest åpenbare talentene hos fjellfolkene ligger i håndarbeid og spesielt i design og produksjon av de vakre klesdraktene kvinnene bærer, som varierer i farger og utforming fra stamme til stamme. Andre ting vi kan beundre er deres kunnskaper om naturmedisin og deres store toleranse. Hvem vet hvilke effektive kurer og medisiner som skjuler seg i fjellene og har vært i bruk i århundrer av fjellfolkene?
Endel turister opplever besøk hos fjellstammene som en litt underlig opplevelse, og er kanskje for sensitive i forhold til kulturbarrieren som eksisterer. Dog skal en huske at fjellfolkene er mennesker som alle andre. Noen er rike, noen er fattige. Noen er ærlige, andre ikke og så videre. De bekymrer seg for sine barn, og tenker på om det vil være mat og velstand i framtiden. De har sine gleder og bekymringer som alle mennesker, og lar seg fasinere av turistene like mye som de besøkende er fasinert av dem.
Mange turister synes det er litt pinlig å bli konfrontert med den tydelige forskjellen i materiell velstand mellom dem selv og fjellfolkene. Men de aller fleste her vil ikke bytte bort sin livstil mot den vi har i vesten. Som en Lisu mann sa: "Vi synes synd på dem, de vet ikke engang hvordan de skal ta vare på sine forgjengeres ånder".
Det som mest åpenbart karakteriserer de såkalte "hilltribes" er deres fargerike og intrikate klesdrakter. Ellers vil besøkende legge merke til deres produksjon av verktøy, kurvfletting, våpen og musikkinstrumenter.
Hver gruppe eller stamme har sin unike stil i farger og utforming. Mye tid, stolthet og fantasi legges inn i arbeidet med klær og smykker, som bæres for å utrykke status, posisjon og kunstnerisk evne. Mange kvinner bruker fremdeles de tradisjonelle klesdraktene i det daglige, mens menn og barn i større grad går over til mere vestlige jeans, shorts og t-skjorter i hverdagen.
De fleste klær og gjenstander produseres innen hver enkelt familie. Kvinnene spinner bomull og silke for klesproduskjon, mens mennene lager verktøy og våpen. Spesialister som smeder og sølvsmeder har høy status i lokalsamfunnet, og kan dersom de er dyktige tiltrekke kunder fra andre landsbyer.
Smykker og ornamenter er vanligvis laget av sølv som for det meste smeltes fra indiske og burmesiske mynter. Bronsje, kobber og aluminium benyttes også. De smykker og ornamenter en familie opparbeider seg er et symbol på familiens velstand, og bæres av kvinnene blant annet ved nyttårsfestivalene.
Klær og
andre produkter har kun i nyere tid blitt betraktet som salgsvarer av fjellstammene.
Med oppmuntring fra regjeringen og Hans Majestet Kongens "Royal Project"
har kooperativer blitt etablert for produksjon og markedsføring, og
i dag finner du tradisjonelle produkter fra fjellstammene til salgs både
i markeder i Thailand og også utenfor landets grenser.
Religion
Fjellstammene er primært animister, men det finnes kristne og buddhistiske minioriteter blant Karen, Lu Mien (Yao) og Akha stammene. Animistene tror på eksistensen av ånder med makt over mennesker i sine omgivelser. Noen av disse åndene er beskyttende og gode, mens andre er potensielt farlige. Ved å leve sitt liv etter bestemte regler, samt ved offringer til åndene, oppnåes et liv i harmoni. Blant fjellstammene er det enkelte personer, "shama'er", som ansees å kunne kommunisere med åndene i deres komplekse verden. Disse personene er viktige for alles livskvalitet.
Det er av stor viktighet for de fleste stammefolkene i nord-Thailand å vise respekt for sine forfedres ånder. Døden ansees som overgangen inn i åndenes verden, og markeres med en egen seremoni.
Alle gruppene av fjellfolk offrer til sine beskyttende ånder for å sikre et mest mulig problemfritt liv. Slike ofre er gjerne mat, som kylling og gris.
Shama'er (eller "heksedoktorer") konsulteres i alle viktige saker, og er lærde personer med betydelig innflytelse som er åpenbar for alle (inkludert turister).
Avstanden mellom
disse animistiske trosretningene og kristendommen med sin katalog av engler,
djevler, prester og seremonier kan være mindre enn den synes på
overflaten.
Giftemål og barnefødsel
Fødsel er en av de farligste begivenhetene for alle fjellfolkene. Blant kvinnene er komplikasjoner ved fødsel den vanligste dødsårsaken, og barnedødeligheten er svært høy. Det gjennomsnittlige antall barn pr. ekteskap er seks, et tall som reduseres av barn som dør. Barn representerer en forsikring for fremtid og alderdom, slik at det er viktig å få mange nok barn til å sikre at noen overlever til voksen alder.
Med forbedringer i hygiene og utdannelse har barnedødeligeheten minsket over de siste tredve år, slik at befolkningsveksten blant stammefolkene har akselerert. På grunn av risikoen ved barnefødsel er det en rekke ritualer og tabuer forbundet ved graviditet og fødsel. Kvinnene gir fødsel assistert av en kvinnelig slektning eller en lokal jordmor. Barnet ansees ikke å være et menneske før flere dager etter fødselen, da det tar tid for barnets forskjellige ånder, eller skjeler, å finne veien inn i den nyfødte. Morens oppførsel gjennom graviditet og fødsel observeres nøye. Barselsdød ansees som en farlig død da det bringer en høy risiko for at den avdøde kvinnens ånd vil komme tilbake til landsbyen med onde hensikter.
Prosedyrene rundt
møtet mellom unge kvinner og menn varierer fra stamme til stamme. Med
untak av Karen-folket er seksuell kontakt før ekteskapet vanlig. Såsnart
en kvinne har blitt gravid, må hun finne en ektemann. Det er en rekke
prosedyrer som her må følges. Slektsforhold granskes, og det
søkes etter tegn som tyder bra for ektepakten. Monogami er vanlig,
dog er det blant Hmong folket akseptabelt for en mann å ha to koner.
Bryllup er alltid en stor annledning, og kan koste betydelige beløp
for ekteparets familier. Brud og brudgom kommer vanligvis fra forskjellige
landsbyer, slik at bryllupsfesten gjerne avstedkommer flere ektepakter mellom
unge som møtes ved anledningen.
Daglig liv
Flertallet av fjellfolkene er jordbrukere, og lever sitt liv i takt med de skiftende årstidene. De dyrker fjellris i de månedene det er nedbør, og mais i de tørre periodene. Frukt og grønnsaker dyrkes også. Når det er tid jaktes det, og det er vanlig å holde griser og høner. Disse spises dog bare ved offringsserimonier, slik som ved nyttår, planting og innhøsting, fødsler, bryllup og begravelser. Størstedelen av året går dagene med til arbeid i jordbruket. Kveldene brukes til felles måltid og sosiale aktiviteter.
Kvinner og menn deler arbeidet med jordbruk, og også barna settes i arbeid når de er store nok. De minste barna taes vare på av eldre som er for gamle til fysisk arbeid, eller av eldre søsken. Kvinnene arbeider gjerne hardere enn menn. De er oppe før soloppgang for å lage frokost, og om det er tid til overs veves og broderes det. Pikebarn lærer å veve og brodere fra de er bare 5 år gamle.
Mønsteret i det daglige liv er i ferd med å endres. I dag finner mange arbeid utenfor landsbyen, og tid brukes på handel i nærmeste by, eller i turistnæringen i de lettest tilgjengelige landsbyene. Enkelte personer i hver landsby er også sysselsatt i lokal administrasjon som en del av statens lokale nærvær.
Om besøk hos fjellstammene (Hilltribes) i nord Thailand
De fleste landsbyene ønsker vestlige turister velkommen. Vi gir dem en liten ekstra opplevelse i deres hverdagsliv. Så lenge vi utviser høflighet og respekt er det liten fare for å fornærme de lokale med vår tilstedeværelse.
Det finnes flere måter å besøke fjellstammer på. Det billigste alternativet er som regel lokale turoperatører. Det er mange av disse, og de tilbyr vanligvis turer fra en dag opp til en uke, de vanligste turene er mellom 3 og 4 dager lange. Hvordan kan du vite at en tur er av bra kvalitet? En professonell operatør benytter mere enn en guide - i det minste en til å lede turen og en til å gå i slutten av følget. Prøv gjerne å få møte guidene før du bestiller/betaler turen, og spør om å få se et kart, og få opplysninger om transport til og fra turområdet og annet du måtte lure på. Sjekk antall deltagere - mange operatører kombinerer flere turer slik at du noen ganger kan oppleve å havne på en helt annen tur enn den du trodde du skulle være med på.
Du kan tilbringe mange timer hver dag med å gå gjennom skoger og fjellfolkenes marker omringet av vakker natur. Det inkuderes gjerne ridetur på elefant og også noen timers tur med bambus eller gummiflåte på en lokal elv. Maten bringes og tilberedes av guidene og overnatting er i lokale hus på bambusgulv eller verandaer. Du møter de lokale innbyggerne, og om du har en god guide vil du bli orientert om den fjellstammen du besøker. For de som er i god form er en slik opplevelse verdt bryderiet og mangelen på komfort, og slike turer er billige. Et negativt aspekt ved de fleste slike turer er at de landsbyene som besøkes kompenseres lite for sin gjestfrihet, noe som kan ansees for å være utnyttelse.
For de som ønsker mere komfort finnes det en rekke hilltribe landsbyer som ligger i kortere avstand fra asfalterte veier. Disse når du derfor pr. bil eller minibuss, og besøk ved slike landsbyer er ofte inkludert i sightseeing turer. Ettersom slike landsbyer gjerne mottar flere turgrupper daglig er ikke opplevelsen på langt nær så autentisk som den du får ved en lengre fottur der det ikke er vanlige veier. Dog er et slikt besøk for de fleste bedre enn ingenting. Stammefolkene i disse landsbyene er typisk mere interresert i å selge lokale produkter enn i å presentere sin kultur og sitt levesett, men dette betyr i det minste at de har mulighet for noe økonomisk gevinst fra de turistene som besøker.
Den beste måten å oppleve fjellstammer på er å bo sammen med dem for en kortere periode. Et problem er at svært få snakker engelsk, mange snakker heller ikke Thai. Så kommunikasjon kan være vannskelig. Fasiliteter slik som vestlige toiletter er ikke tilgjengelige, og kan bidra til å gjøre slike besøk vannskelige for noen.
Dog finnes det
i noen få landsbyer gjestehus, noen driftet av landsbyens egne folk.
Selv om disse gjerne er svært enkle vil det være lettere, om ikke
veldig komfortabelt, å besøke en stamme der det finnes et slikt
tilbud. For dem som ønsker en høyere standard finnes steder
som Lisu Lodge.
Hilltribe etikette
Stammefolkene er tolerante i forhold til bommerter og feil besøkende gjør. Kanskje forfedrenes ånder forstår, og ikke lar seg fornærme av oss som kommer utenifra. Uansett er det best å være høflig, og det er noen "gyldne regler" en bør følge.
Generelt skal en oppføre seg høflig, som vanlig, når en besøker andres hjem. Noen turister - heldigvis få - ser ut til å betrakte landsbyen de besøker som bare en ren kuriositet og kan være uforvarende ufine i sin opptreden.
Som en eldre
Karen mann kommenterte til en gruppe høylytte fotturister,"Jeg
ville da ikke oppført meg slik i deres landsby, hvorfor tror de at
de kan holde på slik her?".
Derfor, noen råd:
1. Ikke kle deg utfordrende. Stammefolk liker ikke å se folk kledd i avslørende skjorter og kortbukser. Nakenhet er likeledes fornærmende. Dette gjelder forøvrig for resten av Thailand også.
2. Du skal ikke åpent vise kjærtegn ovenfor din partner eller andre. Du vil aldri se de lokale gjøre dette. Slik oppførsel regnes som dårlig, særlig som eksempel ovenfor barn og unge i landsbyen.
3. Hold stemmen på et vanlig eller lavt nivå. Smil gjerne til lokale du ser, sammen med en lite nikk med hodet. (Thaienes "wai" er ikke en tradisjonell hilsningsform blant stammefolkene).
4. Du skal ikke gå inn i et hus dersom du ikke har blitt invitert til å gjøre det.
5.
Du skal ikke ta bilder uten først å ha spurt om tillatelse. Bli
ikke ovversaket dersom noen vil ha penger for å bli avbildet. Modeller
i vesten er uansett mye dyrere. Tegnspråk holder som regel til å
finne ut av om det er greit eller ikke å ta bilde. Respekter de lokales
ønsker.
Husk at det er veldig flatt lys her sammenliknet med Norge. De beste bildene
tar du - lysmessig sett - før 10.00 om morgenen og etter 16.00 om ettermiddagen.
UV filter anbefales.
6. Prøv å lære deg noen få ord på det språket som brukes av den stammen du skal besøke. Bare det å kune si "takk" settes meget stor pris på.
7. Om du blir tilbudt mat avviser du med å peke på din egen mage for å indikere at du er mett. Husk at du kan risikere sykdommer som hepatitt dersom du tar sjansen på å spise lokal mat.
8. Drikk ikke vann som ikke er sterilisert. Om nødvendig hold et tilbudt drikkekrus til munnen som om du drikker, og hell ut vannet når ingen ser.
9. Bruk ikke opium eller annen narkotika. Myndighetene har gjort en stor innsats for å stanse opiumprodukjson og avhengighet, og turister som bruker opium motarbeider denne innsatsen.
10. Når du er på besøk i et hus skal du holde avstand til husets alter, om et slikt finnes. Du skal ikke stå med en fot på hver side av dørstokken, da dette kan gi onde ånder adgang inn i huset.
11. Ikke gi barn eller tiggere godterier, penger eller andre gjenstander. Donasjoner du måtte ønske å gi kan du diskutere og arrangere med din guide.
Ut over disse holdepungtene vil du ha nytte av å lese mer i en guidebok, spesifikt om den stammen du skal besøke.
Det beste rådet er å ta med så lite som mulig, og heller kjøpe det du kommer til å trenge i Thailand. Alt det jeg anbefaler deg å ha kan du skaffe enkelt og billig i for eksempel Chiang Mai, til langt lavere priser enn i Norge eller Skandinavia. Husk det gamle reiserådet: Pakk alt. Ta så bare med halvparten av de klærne du pakket, men dobbelt så mye penger. Lettere sagt enn gjort...
Du bør ha lette og luftige bomullsplagg for turer. Kortermede skjorter og lette bukser er bra. Kortbukser kan gi lettere adgang for mygg og andre bitende insekter, så det er bedre med lette langbukser. Men ta gjerne med et par shorts for andre anledninger. Skjorter som ikke dekker skuldrene og tettsittende "sykkelbukse" type plagg er ikke passende. Thaier og stammefolk kan ta anstøt av "avslørende" klær.
Det beste fottøyet er solide joggesko eller vandresko, og du bør ha bomullsokker. En hatt for å skjerme mot den tropiske solen kan komme godt med, og du vil få bruk for solbriller. Ta med ekstra klesskift, spesielt om du skal ut med flåte på elven. Kontrasten mellom temperaturer på dagtid og morgen/kveld - særlig vinterstid - gjør at du bør ta med en genser, ekstra sokker og gjerne en lett jakke for å være komfortabel når solen er nede.
Hva gjør du med baggasjen om du skal på trekking?
Mange gjestehus og de fleste hoteller kan tilby oppbevaring - særlig dersom du skal komme tilbake og bo noen flere dager. Ellers kan turopertører være behjelpelige med lagring av det du ikke trenger å ta med på utflukten.
Hvor slitsomme er turer på besøk til stammefolk?
Det varierer. Sjekk med
guidene hvor mange timer det forventes å tilbringes til fots, spør
om terrenget. Og vær ærlig i forhold til deg selv og din form,
du blir fortere sliten i tropiske strøk.
Sjekk om operatøren har backup dersom du skulle bli sliten underveis
(eller få andre problemer), og ønske å avbryte hele eller
deler av en tur. Bedre operatører har kjøretøy i beredskap
som kan tilkalles om nødvendig.
Standarden på
sanitet og hygiene er grei i Thailand, så sjansen for at du skal bli
syk er liten. I Chiang Mai og andre byer finner du ellers bra sykehus av internasjonal
standard. Prisene er lave. Uansett anbefales vaksiner mot hepatitt, tyfus,
polio og tetanus.
Det finnes ikke mye malaria i nord. Mange anbefaler å ikke ta malariaforbyggende
medikamenter for turer hit, da disse regnes for usunne i seg selv.
Det vanligste problemet
er diare. Denne varer vanligvis i en til to dager, og er ofte en generell
reaksjon i forhold til klimaskifte og diett. Immodium eller lignende preparater
virker hurtig og er effektive, og er ufarlig å innta en dag eller to.
Kulltabletter er et effektivt naturlig middel, og er vanlig tilgjengelig.
Du kan ha nytte av å ha litt jod, renset bomull og plaster med deg selv.
Dette for å rense og beskytte eventuelle skrubbsår eller rifter.
Dehydrering kan være et problem i varmen. Om du opplever dehydrering
finnes det elektrolytiske drikkes som er effektive i lokale apotek. Dog unngår
du problemet ved å innta rikelig med vann.
Du bør ha solkrem for å unngå å bli brent.
Akha folket er berømte for sin vakre, eksotiske tradisjonelle bekledning, og kan observeres i mange byer i nordlige Thailand hvor de selger sine spesielle håndarbeider. De er ikke kjent for sin blyghet i handel, så du kan komme til å oppleve hard pruting med stanhaftige stammefolk her.
Akha folket er vanligvis kortvokste med mørk hud og delikate trekk. De er kjent for å være kvikke og har sans for humor. De har lett for å le og spøke, og er populære blant besøkende turister. Akha'ene er kjent for å generøst dele av det lille de har.
Dypt innarbeidet i enhver Akha er "Akhazhan", hvordan en Akha skal leve. Men dette historiske levesettet er vannskelig å følge i et stadig mer krevende moderne samfunn, og er i ferd med å gå tapt. Akha'enes liv påvirkes stadig sterkere utenifra, og kulturen er i ferd med å bli assimilert inn i den Thailandske kulturen.
Akha'ene kommer opprindelig fra Tibet, og startet emigrasjon til Thailand så sent som 1911. De holder kun til i de nordlige provinsene, for det meste Chiang Rai og Chiang Mai.
Kvinnenes tradisjonelle klesdrakt består av brede vertikal-stripete leggvarmere, sorte skjorter med en dekorert flat veske foran og løstsittende og rikt dekorerte sorte jakker. Hodeplagget er todelt. Hoveddelen, eller "basen", taes skjeldent av, selv ikke om natten. Toppen består av en konisk plate laget i solid sølv, eller i kombinasjon av sølvmynter og hvite dekorasjoner. Toppen er dekorert med rødfarget taffeta, gjerne laget av silke. Mennenes drakt består av enkle sorte bukser og en jakke med færre broderier, og er mindre imponerende enn kvinnenes antrekk. De forskjellig gruppene av Akha folk har mindre variasjoner i detaljene i disse klesdraktene.
Akha folket lever helst i høyere terreng, med god utsikt til områdene rundt. Husene står på lave påler, med en veranda som leder inn til et indre rom. Her finnes vanligvis en ovn bakerst i rommet. Akha'ene er overtroiske (slik vi ser det i vesten), og deres religion beskriver i detalj nøyaktig hvordan alt skal skje og utføres. Avvik fra den riktige måten å gjøre ting på ansees å kunne forårsake ulykke og katastrofe.
Adgang til enhver Akha landsby skjer gjennom en serimonell port dekorert med motiver fra "menneskenes" liv, for å indikere for åndeverdenen at kun mennesker kan passere. Utenfor porten stilles det ut treskulpturer av samleiende par. Selve porten dekoreres med et bredt utvalg av menneskelagete gjennstander slik som våpen, verktøy og - i våre dager - modeller av biler og fly. Å røre ved disse portene eller vise dem mangel på respekt straffes med bøter eller donasjon av dyr til ofring. Hvert år lages det en ny port, slik at hver landsby har en rekke porter fra foregående år i varierende tilstand av forfall og forråtnelse.
Spesielt for Akha folket er at hver landsby har en stor huske. Hvert år i august avholdes det en "huskefestival" der landsbyens leder etterfulgt av de andre beboerne svinger seg i husken. Årsaken til denne seriomien er ukjent, men det er en stor fest og en fin anledning til å oppleve Akha folket.
Akha Språket
Akha'ene snakker et Tibetansk-Burmesisk språk, med fem tonale nivåer og mange dialekter, dog er kun en dialekt dominerende i Thailand. De fleste av de yngre Akha'ene snakker i dag Thai mens mange av de eldre snakker lite eller ingenting Thai. Om du kan bare noen få ord eller fraser av Akha'enes språk er dette den beste måten å få kontakt på tvers av kulturbarrierene.
Hmong folket kommer fra vest Kina, muligens opprinnelig fra Mongolia, og likner kinesere i det at de er smarte og oraniserte. De er antakelig den mest suksessfulle stammen når det gjelder å tilpasse seg omverdenen. Hmong er reserverte og kan virke litt kalde og distanserte ved første møter. Men såsnart de blir bedre kjent med deg og føler seg tryggere kommer høfligheten og gjestfriheten frem.
Den største gruppen av Hmong er i Minneapolis, Minnesota, USA. Under Vietnam krigen kjempet mange Hmong sammen med USA mot kommunistene i Laos. De var kjent som modige og disiplinerte soldater, og tusenvis ble gitt statsborgerskap i USA.
Meo, som Thai'ene kaller dem, (et noe nedsettende ord som betyr barbar) finnes utspredt i nord Thailand. De er to grupper; Hvit og Blå Hmong. Rundt og vest for Chiang Mai er de fleste Blå Hmong, mens det i øst kun er Hvit Hmong bosettninger. Totalt er det ca. 70.000 hmong i Thailand.
Blå Hmong kvinnene har vakre skjørt med folder, med parallelle striper i rødt, blått og hvitt og intrikate broderier. Jakkene er i sort sateng med brede orange og gule slag og mansjetter. Mennene har vide sorte bukser og broderte jakker som lukes med en knapp ved venstre skulder.
Hvit Hmong kvinner har vide sorte bukser med et langt og bredt magebelte i blått og rosa. Jakkene er enkle, med blå mansjetter. Noen grupper bruker en blå, skyggeløs cap.
Hmong landsbyer
ligger som regel i høyden, under toppen av en beskyttende ås.
Husene har jordgulv og et tak som går nesten hele veien ned til bakken.
De bor i storfamilier, med top eller flere soverom i huset. Det er en stor
veranda, eller platform, der besøkende mottaes.
Intim omgang før ekteskap er vanlig. Ved ekteskap følger det
en "prøveperiode" før brudeprisen blir betalt.
Menn forventes å gjøre det tyngste arbeidet. I praksis gjør
de mindre arbeid enn kvinner, og forventer i noe grad å bli forsørget.
Hmong var tidligere opiumsdyrkere og misbruk var et stort problem i noen landsbyer.
Misbruk av opium er nå i nedgang.
Hmong-klær er populære i Thailand, og Hmong folket har i nyere tid vist seg å være driftige forretningsfolk. Du kan se Hmong kvinner på markeder overalt i hailand som selger sine produkter. Folket er som de andre stammene generelt fattige, men enkelte familier og landsbyer har kommet til velstand siden slutten av 1900-tallet. Enkelte har bygget seg dyrere og mere komfortable hus a la det Thaiene foretrekker, men i hovedsak bevarer Hmong folket sitt tradisjonelle levesett.
Det er få fra Hmong stammen som konverterer til Buddhisme eller Kristendom. De er utpreget animister, med "shaman'er" som kontakter åndeverdenen. Hvert hus har et alter der hanefjær og hønseblod er ingredienser. Hmong kulturen er sterk og folkene stolt og driftige.
Karen folket er vennlige, varme, reserverte og elegante på samme tid. De har en kultur rik på tradisjoner og legender, med komplekse sosiale spilleregler som følges nøye. Karen har streng moral innen sexualitet og samliv, med alvorlige straffer for dem som bryter deres lover.
En legende er at Karen-folket engang var stort og mektig, men er nå i en midlertidig "bølgedal". Legenden sier at de engang hadde sitt eget skriftspråk, som forsvandt på grunn av neglisjering. Et mindretall av Karen folk tror også på en messiasfigur som en dag skal lede dem tilbake til storhet.
Karen folket, kalt Kaliang eller Yang på Thai, finnes blandt annet langs nesten hele grensen mellom Thailand og Burma. Det er minst 300.000 Karen i Thailand, noe som gjør dem til den suverent største gruppen av stammefolk. De har også bodd på disse kanter lengre enn noen av de andre stammene. Over 200 år er sannsylig, og kanskje mye lengre enn det.
Det er over 4
millioner Karen i Burma, der en del av disse har kjempet for uavhengighet
siden midten av 1900-tallet. I Thailand finnes de i flere områder mot
vest, og kan deles opp i flere undergrupper. En av de mest kjente gruppene
er Padaung, de såkalte "long-neck" Karen. Padaung kvinnene
har messingringer rundt halsen, som legges til og strekker denne ettersom
de vokser opp.
Den største Karen gruppen i Thailand er Sgaw Karen, etterfulgt av Pwo.
Karen folkedrakten for kvinner er distinkt og vakker. Ugifte piker har en hvit, løs bluse med V-hals, med dekorasjoner ved sømmene. Gifte kvinner har bluser og skjørt i sterke farger, mye rødt og blått. Mennene har vide bukser med en enklere versjon av kvinnenes bluser i rødt eller blått. Menn fra Black Karen gruppen har sorte skjorter og et rødt hodetørkle.
Husene er vanligvis ikke store, da barna normalt flytter ut når de gifter seg. Karen folket skjeldent i storfamilier slik som er vanlig blant andre stammefolk. Husene står på påler og er laget av bambus eller teak tre. En trapp gir adgang til en veranda, med lagerrom eller kjøkken til en side, et hovedrom, og soverom på den andre siden. Under huset er det "arbeidsrom", gjerne med en pedaldrevet riskværn.
Karen folket
har et matrialsk system som gjør at to gifte kvinner ikke kan bo i
samme hus. I noen landsbyer er straffen for utroskap døden. Landsbylederen
har stor makt, og betraktes som både spirituell og administrativ leder.
Karen språket
Karen språket og dets opprinnelse er litt av et mysterium for lingvister og andre forskere. I motsetning til de fleste andre etniske grupper som har emigrert til Thailand i det forrige århundret, viser hverken språk eller kultur noen tydelig kinesisk påvirkning. Karen språket er generelt klassifisert som den karenniske undregruppen av dem Tibetansk-Burmesiske spåkfamilien. Det er et mykt og rullende språk, noen ganger referert til som Asias fransk. Språket har fem toneforskjeller.
Thailene kaller Lahu stammen for "Musur", som betyr jegere. Og jegere var de, inntil avskogning og mangel på vilt gjorde det nødvendig å gå over til jordbruk. Med en kortere jordbrukshistorie er Lahu mindre effektiv her enn de andre stammefolkene, og de jobber ofte som innleid hjelp hos andre stammer. Dette har medført at Lahu språket har blitt introdusert og i noe grad blitt et "verdensspråk" blant de forskjellige stammene.
Lahu folkene
kan virke ganske reserverte innledningsvis men tør raskt nok opp når
en blir litt kjent. Mange landsbyer er fattige, og endel av disse har tiltrukket
seg misjonærer.
I nyere tid har Kongens "Royal Project" og hjelpeorganisasjoner
hjulpet med etablering av alternative jordbruksmetoder og markedsføring
av håndarbeidsprodukter. På tross av vannskeligheter med å
utvikle seg går det forover med mange landsbyer.
Lahu stammene
kommer opprinnelig fra sør-vest Kina og har emigrert til Thailand via
det nordlige Burma (Myanmar). De fleste bosettningene befinner seg nær
grensen til Burma, i Chiang Rai, de nordlige delene av Chiang Mai og i Mae
Hong Son. Det er fire forskjellige Lahu stammer; Sort Lahu, Gul Laho, Rød
Lahu og She-leh Lahu. Sort Lahu er de mest reserverte, men samtidig de med
mest markerte folkedrakter. Kvinnene har en sort kappe med diagonale kremgule
striper. Ermene er dekorert i friske farger, gjerne rødt og gult, med
varierende mønstre. Rød Lahu kvinner har sorte bukser med hvite
kanter og brede røde og blå striper på jakke ermene. Blant
de andre Lahu stammene går det i Thai-skjorter og saronger.
Mennene bruker en enkel sort skjorte og vide sorte bukser.
Lahu landsbyer ligger som regel i høyden. Spesielt for de Røde Lahu er et sentralt plassert landsbytempel, omringet av bannere og hvite og gule flaggremser. Husene bygges på påler med vegger av tre eller bambus, med tak av tørket gress. En stige gir adgang til huset og dets fellesrom (der det er et ildsted), med et lagerrom på en side og vanlig bruksrom på den andre. Et stort soverom deles av alle.
En stor andel
- omtrent en tredjedel - av Lahu folkene har konvertert til kristendom, og
mange har gått vekk fra tradisjonellt levesett. I den animistiske Lahu
religionen er det en ånd som styrer alle andre. Lahu kan være
nærmest aggresive i jakt på ektefelle, samtidig er utroskap og
skillsmisser ikke uvanlige. Som andre stammefolk lever de relativt enkle liv
med mye hardt arbeide for å overleve i en ofte tøff verden.
Lahu språket
Kahu stammene snakker et Sino-Tibetansk språk med 7 tonale grader. Sort Lahu dialekten er mest vanlig forstått blant de forskjellige gruppene. De fleste unge snakker Thai, mens eldre i liten grad kan kommunisere med dette språket. Å kunne snakke noen ord Lahu er den beste måten å bygge litt bro mellom kulturer om du kommer på besøk.
De utadvendte Lisu folkene har gnist som ikke kan undertrykkes. De er foretaksomme og tilpasningsdyktige, smarte og selvsikre. Selv om de tilpasser seg den dominante Thai-kulturen bevarer de uansett sin egen identitet gjennom skikker, klesdrakt, språk og religion.
Landsbylederen har mindre makt enn ledere blant andre hilltribes, da Lisu folkene er svært uavhengige og misliker å ta imot ordre fra andre.
En av de eldre i Lisu landsbyen Dton Loong ble engang spurt om hva han syntes om ideen om en egen Lisu nasjon. Han svarte: "Jeg er ikke tilhenger av en Lisu nasjon. Jeg misliker at min egen landsbysjef forteller meg hva jeg skal gjøre. Hva med en fremmed fra en annen landsby jeg kanskje ikke engang kjenner til?"
Lisu stammen
kommer opprindelig fra det østlige Tibet, og de første Lisu
kom til Thailand på begynnelsen av 1900-tallet. De fleste bor i nor-vest
Thailand, og ofte bor flere grupper nær hverandre.
Kvinnenes klesdrakt er preget av friske farger. De bærer en kappe som
går til knærne delvis farget i blått eller grønt
med splitt opp til hoften. Et bredt sort belte hører til, sammen med
blå eller grønne bukser. De har langt hår som knyttes inn
i nakken. Skjorteermer, skuldre og mansjetter er rikt brodert med smale horisontale
bånd i blått, rødt og gult.
Ved nyttårsfeiringen tidlig i februar viser de frem sitt beste, i form av jakker og belter laget av sølv med intrikate mønstre, og fargerike hatter. Menn kler seg med grønne, rosa eller gule løse bukser og en åpen blå jakke.
Lisu stammene bor tradisjonelt middles til høyt i terrenget, men mange flytter etterhvert ned i lavereliggende områder. De bygger husene på bakken, med jordgulv og bambusvegger. De lever i storfamilier, antall soverom beror på familiens størrelse. Ugifte jenter har egne soverom når de når puberteten. Alle hus har et alter i fellesrommet med en hylle der røkelse brennes til ære for forferdre.
Frieri og ekteskap
innebærer satte prosedyrer, og inkluderer en betydelig medgift for mannen.
Det er mer enn 20 Lisu "klaner", og ekteskap skal helst skje mellom
forskjellige.
Lisu folket tror på ånder, og deres shaman'er har som oppgave
å finne årsak og bot for alle slags problemer og sykdommer.
Mange Lisu landsbyer var inntil senere tid involvert i opiumshandelen, og folket hadde rykte for å dyrke den beste opiumen. Antall avhengige går nå stadig ned, og Lisu folket har tilpasset seg alternative jordbruksprodukter som inntektskilde.
Fremtiden for Lisu folket i Thailand ser bra ut. De tilpasser seg godt i en verden med rask utvikling samtidig som den tolerante Thai-kulturen lar dem holde på egne skikker og tradisjoner.
Lisu språket
Lisu har et Sino-Tibetansk språk, helt forskjellig fra Thai. De fleste yngre Lisu snakker nå Thai, selv om mange eldre ikke kan dette.
Lu Mien er et vennlig og fredelig folkeslag. De er elegante, ofte med en nærmerst aristokratisk fremtreden. De er også svært gjestfrie og liker å få besøk. (De refereres noen ganger til som "Yao", men dette oppfattes negaivt).
Opprinnelig kommer Mien folket fra sør Kina, der de i tidligere tider hadde betydelig innflytelse og mange privilegier i det kinesiske imperiet. En Lu prinsesse var faktisk engang gift med en kinesisk keiser. Lu folket i Thailand er en gruppe av Mien folket, andre grupper finnes i Laos og sør Kina. De er den eneste hilltribe stammen som gjennom tidene har brukt skriftspråk (kinesisk), og har praktisert en nedskrevet religion (basert på middelaldersk kinesisk Taoisme). I senere år har mange Lu konvertert til Buddhisme eller Kristendom.
Lu landsbyene ligger spredt rundt i nord Thailand, med konsentrasjoner omkring Nan, Phayao og Chiang Rai. Kvinnenes folkedrakter er flotte, med lange sorte jakker med slag i sterkt rødfarget ull. Tunge men løse broderte bukser med intrikat design hører med sammen med en tilsvarende brodert turban. De setter gjerne gull på tennene. Spedbarn dekoreres med vakre og rikt broderte hetter. Ved spesielle annledninger bærer kvinner og barn halsringer av sølv. Menn bruker en løs jakke med knapper diagonalt over fronten, med broderte lommer og kanter.
Mien landsbyer ligger gjerne høyt plassert i terrenget. Det vanlige bygematerialet er trevirke. De sover i fellesareale, der det finnes en egen veranda, eller platform, for gjester, sammen med to eller flere soverom for besøkende. Jenter i gifteklar alder har sine egne soverom.
Mange Mien Lu tilpasser seg Thailands kultur. Deres evne til dette regnes som positiv for deres fremtid. Førsteklasses broderiarbeider fra Mien Lu er populære og lett salgbare.
Lu Språket
Lu språket har mange dialekter og ligger nært til Hmong, en beslektet stamme. Begge språkene er påvirket av kinesisk, og mange Lu ord har kinesisk opprinnelse. Lu tilhører den (såkalte) Yao delen av Miao-Yao språkgruppen, som noen mener er del av den Sino-Tibetanske språkfamilien. Andre hevder at dette ikke er klart nok bevist. Uansett, Miao-Yao består av tre undergrupper: Miao, Yao og She, og har alle felles historisk bakgrunn.
Yao stammene har ikke hatt sitt eget skriftspråk, selv om dette ofte har vært hevdet. De har brukt kinesisk skrift, men i dag kan de færreste Lu Mien lese dette. Helbredere, eller "shaman'er", og tidvis de best utdannede landsbyfolkene leser og skriver fortsatt med kinesiske tegn, men det blir færre og færre som lærer seg dette ettersom yngre generasjoner i større grad blir mere "Thai".
Siden 50-tallet har Lu Mien brukt flere skriftspråk. En tegnsett basert på Thai er i bruk i deler av Thailand. Vårt vestlige alfabet har siden 1984 vært etablert som standard blant tusenvis av Lu Mien i USA, Kanada, Frankirke og også i Kina.
Jeg vil rette
en stor takk til Dr. Jeffrey L. Petry, PhD, for fakta til denne siden. Dr.
Petry har i Thailand blant annet jobbet med å integrere turistnæringen
i forhold til stammefolk på en slik måte at de lokale
ikke blir utnyttet, og også blir tatt med i både
drift og administrasjon av turer og overnattingssteder i tilknytning til hilltribes.
Dr. Petry har tilknytning til lokale foretak, og kan - om han ikke er ute
i felten og ellers har tid - hjelpe med å finne et godt opplegg for
deg som sikre deg et godt møte med stammefolk. (send
ham en mail).
Det var litt reklame :-), men jeg selv og andre jeg kjenner
har testet anbefalte turer og opplegg, førsteklasses etter min mening.